Generelt

De siste årene er det lagt frem en rekke Stortingsmeldinger for dagens og fremtidens helse- og omsorgstjenester. Her legges det spesielt vekt på brukermedvirkning, fokus på forebygging, tidlig innsats og mestring, samhandling, samt helhetlige- og koordinerte tjenester. Det legges vekt på at den enkelte innbygger selv har ansvar for å mestre eget liv. Videre skal brukerne gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem.

Målet er at innbyggerne i Lindesnes kommune i størst mulig grad skal mestre eget liv og kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. For å oppnå dette bør frivillige og nettverk engasjeres i større grad. Lokalsamfunnets innbyggere bør mobiliseres på nye måter slik at de kan bli ressurser for hverandre. Kommunen må legge til rette for at velferdsteknologi kan bidra til økt mestring i hverdagen. Videre må det gis helhetlige tjenester bygget på god samhandling både internt og mellom kommunale og øvrige tjenester.

I tillegg til sentrale lovkrav styrer Lindesnes kommune sine prioriteringer for helse- og omsorgstjenester etter to førende prinsipper.

2.1 Mestringsprinsippet

Mestringsprinsippet bygger på følgende elementer:

  • Det er naturlig å bruke mest mulig av egne ressurser
  • Tjenestene skal motivere til selvhjelp
  • Tjenestene skal ha fokus på å styrke brukernes mulighet til å styre sitt eget liv ved forebyggende tiltak og rehabilitering

Modell som illustrerer mestringsprinsippet:

Modell utarbeidet av Agenda Kaupang

Modell utarbeidet av Agenda Kaupang


Prinsippet vektlegger den enkeltes ansvar for eget liv, evne til mestring og medvirkning i tilrettelegging av egen hverdag. Samtidig skal de som har behov for det, ha trygghet for at de får nødvendig hjelp, tilsyn og pleie.

Dette innebærer en endring fra å tenke tildeling av tjenester etter en tradisjonell omsorgstrapp, der en ofte begynte med tjenester på det «laveste» trinnet, for så å bygge på etter hvert som helsetilstanden forverret seg. Mestringsprinsippet fokuserer på at en får tjenester i den perioden hvor det er behov, og det gjøres evalueringer underveis med mål om at brukerne igjen kan ivareta egen helse, praktiske og personlige gjøremål. Det betyr at det i perioder med endringer i bistands- og tjenestebehov iverksettes relevante tjenester. For eksempel kan det kanskje være nødvendig med et rehabiliterings- og/eller behandlingstilbud i institusjon for så å komme styrket hjem og delta aktivt i samfunnet igjen.

2.2 BEON-prinsippet

Det andre førende prinsippet er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå). Siden 2012 har Samhandlingsreformen vært sentral i endring og utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Føringene i reformen om at tjenestene skal organisere seg rundt brukerens/pasientens behov, og ikke ut fra tjenesteutøvers eget faglige og organisatoriske ståsted, videreføres i både nasjonale og lokale styringsdokumenter. I samhandlingsreformen er det lagt til grunn at tjenester skal ytes etter BEON-prinsippet, som blant annet innebærer at den enkelte etter en individuell vurdering av sine behov, skal få et korrekt og individuelt tilpasset tilbud på rett nivå.

Videre skal tjenester ytes på en slik måte at brukerne opplever mestring og økt grad av egenomsorg. BEON- prinsippet medfører at tjenestetildelingen, for eksempel i forhold til rehabiliteringstjenester og praktisk bistand og opplæring, kan være relativt omfattende i en periode, da en har tro på at et massivt tjenestetilbud i en del tilfeller vil bidra til at innbyggeren på sikt kan klare seg uten omfattende tjenestetilbud.

2.3 Helse- og omsorgstrapp

Med bakgrunn i de strategiske prinsippene viser figuren under hovedtrekkene i helse- og omsorgstjenestene i Lindesnes kommune, og hvilke tilbud som kan være aktuelle på de ulike nivåene.

Nivåene i trappa er relatert til den enkelte innbyggers grad av mestring og derav behov for ulike tilbud om tjenester. Målet er at flest mulig er på toppen av trappa lengst mulig, ved å benytte seg av ulike støttetiltak som finnes i «rekkverket».

Helse- og omsorgstrapp