Åpent møte

Alle interesserte inviteres til åpent møte «Leve hele livet i Lindesnes – Hvordan få et aldersvennlig samfunn?» som arrangeres i Buen tirsdag 1. november kl. 18-21.00. Det er Mandal og Marnardal Pensjonistforeninger og Lindesnes kommune som inviterer. Det blir spennende foredrag, kunstneriske innslag og paneldebatt med politikere. Velkommen!

Vedtak i kommunestyret oktober 2021

28. oktober 2021 vedtok kommunestyret å gå videre til neste fase i planleggingen av et Helsehus og et omsorgssenter (helsebygg) med 80 langtidsplasser på Orelunden i Mandal. Helsebygget skal etter planen stå ferdig i 2025 og helsehuset i 2027.

  • Det legges til rette for at Orelunden omsorgssenter kan bestå lengst mulig ved at helsebygget med boliger med mulighet for heldøgns tjenester settes opp først, deretter selve helsehuset. 
  •  Kommunestyret har vedtatt at Orelunden velges som tomt og prosjektet nytt helsehus med nye omsorgsboliger planlegges videre med lokalisering der.
  • Kommunestyret ser verdien av å bevare Ljosheim. Kommunestyret mener derfor at Ljosheim skal bestå av kulturhistoriske hensyn og må sees i en sammenheng med ny bygningsmasse.
  • Fram til behandling av neste fase, må det legges fram estimat for hva kostnadene for alternativ organisering av Familiens hus, vil være. Dette må gjøres med tanke på organisering og oppfølging av intensjonen i Barnevernsreformen.
  • Totalrammen satt av i budsjett 2022 og handlingsplan for perioden 2022-2025 er styrende for prosjektets omfang.

Du kan se kommunestyrets behandling av saken på kommune-TV. 

Hva skjer i 2022?

I oktober 2021 gikk prosjektet videre til neste planleggingsfase. Den handler om å utvikle byggeprosjektet og detaljplanlegge helsebyggene. 

I juni 2023 skal kommunestyret ta stilling til om Helsehuset og omsorgssenteret (tilhørende helsebygg) skal bygges.
Vedtas byggingen, vil omsorgssenteret etter planen stå klart i 2025 og helsehuset i 2027.

I 2022 skjer dette:

  • Anbudskonkurransen om byggingen av Helsehuset og omsorgsboligene er lyst ut. Før jul skal vi ha på plass en totalentreprenør som skal stå for prosjektering, bygging og prøvedrift.
  • Gå i gang med skisseprosjekt. I denne fasen skal det lages en konkret løsning for bygget, både form og plassering på tomten, skisser av fasadene og en situa­sjonsplan med adkomst, trafikk og utenomhusarealer. Arkitekter og tekniske rådgivere utfører dette arbeidet.
  • Vi utvikler byggeprosjektet videre og planlegger innholdet i Helsehuset og omsorgssenteret (helsebygget) i detalj. I forprosjektet skal det lages konkrete tekniske løsninger for alle etasjer med rom i henhold til konsept og romprogram. Kommunikasjonsveier/korridorer, heiser, trapper, tekniske rom skal fremgå av planene. Dette arbeidet pågår i cirka 1 år, og det legges opp til at forprosjektet ferdigstilles juni 2023. Kommunestyret skal da beslutte om helsehuset og omsorgssenteret skal bygges og hvor det eventuelt skal bygges.

Hvorfor trenger vi Helsehus og flere langtidsplasser?

Frem mot 2040 vil antall innbyggere over 80 år mer enn dobles. Vi lever lenger og flere vil ha behov for helsehjelp i årene som kommer. Også yngre får stadig flere får sykdommer knyttet til levevaner, som kols, diabetes, kreft og psykiske lidelser. Vi får også færre barn og færre i arbeidslivet.

Alderssammensetningen i befolkningen gjør at kommunen må tilpasse driften, og dreie ressursene over til helse- og omsorgstjenester hvor behovet for tjenester vil eksplodere i årene fremover.

Det vil være nødvendig med en rekke tiltak for å kunne håndtere eldrebølgen og de pleie- og omsorgsbehovet de har, og Helsehuset vil være det viktigste bidraget. 

Vi skal forebygge og bo hjemme lenger

Med Helsehus og andre dreininger innen helse og omsorg kan vi:

  • Satse mer på forebygging, rehabilitering og helsefremmende tiltak slik at folk holder seg friske og kan bo hjemme lenger.
  • Øke antall korttidsplasser og langtidsplasser i boliger med heldøgns tjenester.
  • Øke kapasiteten på dagaktivitetsplasser og i hjemmetjenesten generelt.
  • Øke kompetanse og beholde/rekruttere ressurser tilknyttet nye pasientgrupper og brukere med komplekse behov, som en konsekvens av en endret oppgavefordeling mellom sykehus og kommune.
Rehabilitering
Helsehuset vil ha moderne trenings- og rehabiliteringsareal og fasiliteter som gjør at pasienter i alle aldre kan gjenvinne, opprettholde eller forbedre funksjonsnivåer etter sykdom, skade eller lidelse, og kan redusere eller utsette behovet for omfattende helse- og omsorgstjenester. Med digitale hjelpemidler og mer moderne utstyr vil arbeid effektiviseres.
 
Helsehuset gir den nødvendige kapasitetsøkningen på rehabiliteringsplasser i institusjon som kommunen trenger. Moderne trenings- og rehabiliteringsarealer og fasiliteter vil ha en avgjørende effekt for: 
  • rehabiliteringen av pasienter
  • å gjenvinne, opprettholde eller forbedre funksjonsnivå etter sykdom, skade eller lidelse 
  • at folk kan bo hjemme lengst mulig
  • å redusere eller utsette behov for omfattende helse- og omsorgstjenester

Selv om vi må øke volumet på helse- og omsorgstjenestene, må vi samtidig redusere kostnadsnivået. Vi skal ha relativt færre institusjonsplasser (sykehjem), flere korttidsplasser og mer rehabilitering. Kombinert med videreutvikling av hjemmetjenestene legger dette til rette for at innbyggerne kan bo hjemme lenger. Helsehusprosjektet er svært viktig for at vi skal få til denne dreiningen innen helse- og omsorg, og kommunen har ikke mer enn tiden og veien for å dekke opp for økende behov for korttidsplasser og rehabilitering.

rehabilitering bilde.JPG

Hva skal helsehuset inneholde?

Helsehuset blir et kraftsenter med samlokaliserte helsetjenester først og fremst rettet inn mot akuttmedisin, behandling, rehabilitering, aktiv forebygging og mestring, samordning og koordinering. Det planlegges for dette innholdet: 

Det planlegges for dette innholdet:

  • Korttidsplasser for behandling, rehabilitering, opptrening og mestring
  • Legevakt
  • Ambulansestasjon
  • Dagaktivitetssenter
  • Frisklivsentral
  • Frivilligsentral
  • Fysioterapi
  • Ergoterapi
  • Tjenestetildeling og koordinering av helse og omsorgstjenester
  • Sentralt i bygget i 1.etasje skal det være en stor vestibyle, kafe/kantine, møteplasser for frivillige lag og organisasjoner
  • Familiens hus (opsjon)

Ledere, fagansvarlige, tillitsvalgte og representanter fra brukerorganisasjoner og frivilligheten deltar aktivt i arbeidet med å utrede innholdet i byggene og hvordan disse skal utformes.

Byggene vil inneholde en kafe-del og andre større arealer som kan huse ulike former for aktiviteter. Det vil bli lagt til rette for at lag, foreninger og andre frivillige kan benytte disse arealene for arrangementer, øvelser og lignende. Deler av bygget skal være åpent og inviterende slik at det skapes liv og røre til glede for nærmiljøet, besøkende, beboere og brukere av tjenestene.

Hva skal omsorgssenteret (helsebygget) inneholde?

Omsorgssenteret (helsebygget) skal inneholde i boliger med heldøgns tjenester. Med disse byggene vil kommunen ha dekket sitt behov denne type boliger frem til 2040. 

Det er også planlagt å samlokalisere fire avdelinger i enhet for hjemmebaserte tjenester her. De skal betjene beboerne på omsorgssentret og hjemmeboende eldre. Det vil fortsatt være to avdelinger på Vigeland, en i Holum og en i Marnardal. En samlokalisering vil gjøre tjenesten mer robust med tanke på å sikre faglig kompetanse, tenke nytt om organisering, samt sikre en fleksibel og effektiv drift. Det vil være konsultasjonsrom til undersøkelse og behandling av pasienter, eller arbeidsrom til merkantile ressurser o.l. De kontorene som er i helsehuset eller omsorgssenteret er der fordi de har en direkte funksjon i de to byggene.