Smittestatus - oppdateres

Vi oppdaterer denne oversikten når vi får melding om nye bekreftede tilfeller.  

Dato Antall testet positiv for korona-viruset Smittesporing
Totalt smittede 81 personer folkeregistrert i Lindesnes, 4 turister/gjestearbeidere  
31. mars 2 importsmitte
27. mars 1 ukjent
26. mars 1 ukjent
25. mars 1 oppholder seg og håndteres annet sted
24. mars 1 ukjent
21. mars 2 importsmitte
20. mars 1 importsmitte
30. april 1  
2. mai 1  
6. mai 1  
10. august 1 importsmitte
11. august 1 importsmitte
12. august 1 importsmitte
13. august 4 importsmitte
16. august 3 importsmitte    
23. august 2 importsmitte, nærkontakt
24. august 3 importsmitte
25. august 1 nærkontakt
23. september 1 testet og bosatt i Oslo, folkeregistrert i Lindesnes
2. oktober 1 testet og bosatt i Oslo, folkeregistrert i Lindesnes
5. oktober 1 testet og bosatt i Bergen, folkeregistrert i Lindesnes
8. oktober 1 importsmitte
29. oktober 2 importsmitte
7. november 1 oppholder seg et annet sted og følges opp der
10. november 1 oppholder seg et annet sted og følges opp der
14. november 20 nærkontakter
15. november 9 nærkontakter
16. november  5 nærkontakter
17. november 3 nærkontakter
18. november  5 nærkontakter
19. november  3 nærkontakter
22. november  1 nærkontakt

Bosted på bekreftede smittede

Lindesnes kommune kan ikke opplyse om hvem som er smittet eller hvor i kommunen vedkommende bor av hensyn til den enkeltes personvern. De som får påvist Koronasmitte må i isolasjon og følges opp av kommunens helsetjeneste. 

Hvordan koronaviruset smitter og kommunens bruk av smittevernutstyr

- Kommunen har stort fokus på godt smittevern under COVID-19-pandemien og følger anbefalingene fra Folkehelseinstituttet (FHI) om godt smittevern. De ansatte i hjemmetjenesten, sykehjem, legevakt og andre velferdstjenester har tilgang til anbefalt smittevernutstyr, sier smittevernlege Ådne Dæhlin.

Kommunen har fått spørsmål fra publikum om bruk smittevernutstyr i hjemmetjenesten og på sykehjem, og særlig gjelder dette bruk av munnbind. Smittevernutstyr brukes i første rekke for å forhindre at ansatte blir smittet, noe som i neste omgang forhindrer at smitte bringes videre til andre. Ansatte skal aldri være på jobb med noen form for luftveissymptomer.

Hvordan smitter koronavirus?

Man kan kun bli smittet av koronavirus dersom viruset kommer inn i øyne, nese eller munn – den såkalte T-sonen. Dette innebærer at å ha viruset på hendene i seg selv ikke er farlig, men det kan smitte dersom man for eksempel klør seg i øyet før man har fått vasket seg.

Koronaviruset smitter i hovedsak på to måter:

  • Man tar på et sted med virus, for så å ta seg i T-sonen (kontaktsmitte)
  • Man er nær noen som hoster ut små dråper med virus i, som man så får i egen T-sone (dråpesmitte). Disse dråpene er så tunge at de ikke fyker mer enn to meter av gårde før de treffer bakken. Dette er grunnen til at man anbefales å holde to meters avstand til andre personer.

Håndhygiene viktigst 

Siden viruset veldig ofte kommer seg til øyne, nese eller munn via hendene, er det aller viktigste tiltaket vi har mot smitte å være nøye med og vaske eller sprite hendene.

Riktig smittevernutstyr til rett tid

Alt smittevernutstyr må ses i lys av hvordan det forhindrer viruset å komme inn i T-sonen.

  1. Munnbind brukes til å forhindre dråpesmitte ved at det forhindrer dråper fra å komme ut av eller inn i nese eller munn.
  2. Briller beskytter øynene.
  3. Smittefrakk beskytter klærne mot virus som senere kan komme seg til T-sonen via i hovedsak hendene.
  4. Hansker beskytter hendene mot virus.

Smittevernutstyret er bare effektivt hvis god håndhygiene ligger i bunnen. I de kommunale helsetjenestene har vi fast rutine med å alltid sprite hendene på vei inn i eller ut av et pasientrom eller hjem, samt håndvask etter å ha utført urene prosedyrer.

Når bruker vi smittevernutstyr?

Ved mistenkt eller bekreftet koronasmitte bruker de ansatte beskyttelsesutstyr i henhold til såkalt dråpesmitteregime; briller, munnbind, beskyttelsesfrakk og hansker. Det er også her bare behov for å bruke beskyttelsesutstyr dersom den ansatte skal nærmere brukeren enn to meter.

Brukeren iføres munnbind i følgende situasjoner:

  • Når brukeren har luftveissymptomer, som testing har vist ikke skyldes koronavirus
  • Når en bruker har hatt nærkontakt med kjent smitte og derfor sitter i karantene.

Bruk av munnbind hos symptomfrie

Ansatte bruker bare munnbind i situasjoner hvor de i kontakt med brukere som har kjent eller mistenkt koronasmitte. Hos symptomfrie brukere, bruker ikke de ansatte munnbind. Dette er i tråd med FHI sine anbefalinger og er praksis i de fleste kommunene.

Asymptomatisk smittespredning

Flere land har visst at mange i samfunnet har vært smittet av koronavirus uten å ha blitt syke. De har altså ikke hatt symptomer, såkalte asymptomatiske smittede. Et viktig spørsmål er i hvor stor grad disse er i stand til å smitte andre igjen, såkalt asymptomatisk smittespredning. I Kina tror man for eksempel at det var en del slik spredning i en tidlig fase, særlig før det ble stort fokus på smittevernrutiner som håndvask. Det er sannsynlig at mye av denne smitten har skjedd via kontaktsmitte, og ikke via dråpesmitte. God håndhygiene er det beste og mest effektive tiltaket mot kontaktsmitte, og man hindrer ikke kontaktsmitte ved bruk av munnbind.

FHI mener derfor at en generell bruk av munnbind kan skape en falsk trygghet. I tillegg er det lett å bruke munnbind feil, for eksempel ved å berøre det brukte munnbindet uten å få vasket seg, og dermed kunne spre smitte på den måten.

I tillegg til å fokusere videre på riktig bruk av smittevernutstyr, vil vi framover jobbe målrettet med at alle våre ansatte skal være best mulig på god håndhygiene og andre grunnleggende og effektive smitteverntiltak.

Vi erkjenner at koronaviruset er nytt, og vi lærer stadig mer om det. Det kan komme endringer i kunnskapsgrunnlaget, smittesituasjonen eller tilgangen på utstyr, som gjør at vi vil endre vår praksis.