Denne loven fastsatte at kommunene skulle inndeles i skolekretser. Disse skulle ikke være større enn at barna i en krets kunne gå til en fast skole. Var det mer enn 30 skolebarn i en krets, skulle det bygges skolehus eller leies faste skolelokaler. Loven betydde at omgangsskolens tid var forbi.
I 1861 ble kretsinndelingen for Sør-Audnedal, den gang kalt Søndre Undal, godkjent. Med til Nyplass krets hørte Trædal, Torland, Valle Prestegård med plasser, Vigeland, Roland, Vallehei, Giskedal, Hokstøl, Hoksdal og Hellekjær (senere ble denne inndelingen forandret flere ganger).
I Nyplass krets var det over 50 skolepliktige barn. Så det var klart at her måtte det bygges skolehus. Fram til det sto ferdig, ble det leid lokaler til skolen på Vigeland fra 1861 til 1865.
Det var et stort økonomisk løft for en krets å få bygget egen skolestue. De skulle ikke bare bygge skolehuset, men også stå for vedlikehold, drift og betale kostpenger (lønn) til læreren.
Det ble søkt om å få overta Nyplass, som hørte til prestegården, til skoletomt. Søknaden ble innvilget, og i 1865 var skolehuset ferdig. Skolehuset var kombinert skolestue og klokkerbolig. Det betydde at læreren, som også var klokker (kirkesanger), hadde leilighet i skolehuset. Med til Nyplass hørte så mye jord at klokkeren kunne fø 2 kyr.
Før skolen ble bygd, hadde det stått et stort, fint hus på Nyplass. Det var det såkalte «enkesete». Det var bygd til husvære for enka etter prost Saxe. Huset ble seinere flyttet til Saudland i Vestbygda. Opp til enkesetet førte en granallé, og på de første bildene av skolehuset – og på skolefana – kan vi se disse granene.
Etter hvert økte elevtallet sterkt. Skolen ble firdelt, og småskolen måtte derfor leie rom i kommune-lokalet på Vigeland. Men da klokkerboligen i 1930-årene ble omgjort til klasserom, kunne småskolen flytte tilbake.
I mange år hadde folk klaget over dårlig plass på skolen. Men lite skjedde. Endelig i 1936 ble det satt ned en komité som skulle planlegge et nybygg. For i 1936 var det kommet en ny skolelov. Alle elever i storskolen skulle nå få undervisning i praktiske fag – sløyd, håndarbeid, skolekjøkken og gym. Samtidig ble skoletida utvidet. Dette betydde at skolen måtte få både mer utstyr og flere rom.
Men så kom krigen, og den satte en stopper for alle utbyggingsplaner.
Først i 1950 sto den nye skolen ferdig. Den var bygd for 4-delt skole, pluss framhaldsskole, med håndarbeidsrom, sløyd, skolekjøkken – og utedo. Det var de gamle planene fra før krigen som ble brukt.
Utover i 50-årene begynte sentraliseringen. Det vil si at elever fra de andre kretsene i bygda nå også skulle gå på skolen på Nyplass. Dette ble det strid om, for mange steder syns de det var et stort tap å miste skolen sin. Men det endte med sentralisering til Nyplass.
Dermed ble skolebygningen fra 1950 snart for liten, og i 1963 fikk vi det lange, lave tilbygget med 4 nye klasserom, det såkalte «Hønsehuset».
I 1959 kom en ny lov som la grunnlaget for 9-årig skole. Da byggingen av ungdomsskolen tok til i 1965/66, ble den gamle skolestua på Nyplass revet etter å ha vært i bruk i 100 år.
Vi har foreløpig funnet lite bilder av byggeprosessen av Lindesnes ungdomsskole eller av skolen generelt fra oppstartsfasen.
I et utdrag fra artikkelen om August Hoven i Glimt 2007 står det:
"Det var imidlertid først i 1966, da jeg kom tilbake til kommunen som skoleinspektør, at jeg for alvor fikk kontakt med Jens Heggelund Smith. Da var han nemlig formann for byggekomiteen for Lindesnes ungdomsskole. Også i den oppgave fikk han god bruk for sine teoretiske og praktiske kunnskaper, og han ledet byggekomiteen på en fin måte. Jeg minnes ham godt fra mange besøk på skolen i byggeperioden. Jeg har flere minner jeg kunne ta med fra den tiden, men skal nøye meg med en episode. Arkitekten hadde planlagt å bruke noen skyvedører eller en slags lemmer foran utstyrsrommet i gymnastikksalen. Vi så dem før de ble montert, og mente de ikke var solide nok. De var ferdigproduserte og egentlig beregnet til boliger. Arkitekten avviste oss med at det ikke var meningen at elevene skulle springe på veggene. Vi hevdet at det tross alt var en gymnastikksal. Historien endte med at mekanismen til dørene ble ødelagt da snekkerne skulle montere dem, og for alt det jeg vet, ligger de kanskje ennå som vrak på roteloftet. Jens Heggelund Smith hadde et spesielt uttrykk han brukte når han var riktig tilfreds med et arbeid. ”Det der er helt patent,” sa han, og både vi som arbeidet i skolen og medlemmene i byggekomiteen var trygge når vi hørte den replikken. Jeg syntes det var helt patent det han gjorde sjøl også.
Etter at klasseromsfløyen ble tatt i bruk ved skolestart i august 1966, ble resten av skolen tatt i bruk etter hvert som de forskjellige avdelingene ble ferdig. I mai 1967 var gymnastikksalen eller kroppsøvingsavdelingen fullført, og vi kunne holde innvielsesfest. Da syntes Jens Heggelund Smith at han var ferdig med den oppgaven han hadde tatt på seg. Det som stod igjen, var bare ettårsbefaringen og noe småtteri i den forbindelse. Det var likevel en del utendørsarbeid, og så var det idrettsanlegget som stod for
tur."
Til høyre er noen av lærerne som var ansatt ved LUS i oppstarten omkring 1966. Som du ser var parkeringen i skolegården den gang. På bildet f.v: Arild Nicolaisen, Ruth Andreassen, Reidar Eeg, Lillian Elltvik Dyrnes og Terje Dyrnes.
Lindesnes ungdomsskole har også hatt Kronprinsbesøk. På bildet nedenfor til venstre ser du Nyplass skole og ungdomsskolen i bakgrunnen. Lærer Trygve Kile (eier av bilen) i samtale med kronprinsessen og kronprinsen, Ordfører Knut Lunden.
Bilen, en Packard 1929, var tidligere i kongehusets eie, og et yndet samtaleemne under besøket.
Kilder:
«Glimt fra Lindesnes» 1989: «Skolen i Lindesnes gjennom 250 år»
Sør-Audnedal bygdebok 1
De fleste bildene er lånt fra Lindesnes bygdemuseum