Koronavaksinasjon i Lindesnes

Lindesnes kommune har fått de første dosene med koronavaksine er godt i gang med vaksineringen av beboere på sykehjem og i omsorgsboliger.

Det vil være mange personer som i løpet av kort tid skal vaksineres. Vaksinering vil foregå i prioritert rekkefølge.

Koronavaksine er gratis. Den gis som to doser. Dose to gis etter 21 dager.

Når og hvor starter vaksineringen?

Det er ikke bestemt når og hvor vaksinering skal foregå.

 Personer over 65 år kan nå registrere deg for koronavaksine. Les mer om det her. 

Du kan få hjelp til å registrere deg ved å ringe 468 38 068.

Åpningstidene er mandag - fredag kl. 09-11 og 12-14.

Hvem prioriteres først?

Det vil sannsynligvis være begrenset med vaksinedoser i starten, så det vil kunne ta tid før vi kan gi alle i målgruppene tilbud om vaksine. Vi starter med å gi vaksine til de som trenger det mest. Basert på råd fra Folkehelseinstituttet har Regjeringen gitt følgende prioritering, med de øverste prioriterte først: 

Dette er prioriteringsrekkefølgen: 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre, og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75-84 år 

4. Alder 65-74 år 
OG personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp (merket med * i listen under)  

5. Alder 55-64 år i risikogrupper (se listen under)  

6. Alder 45-54 år i risikogrupper 

7. Alder 18-44 år i risikogrupper

8. Alder 55-64 år 

9. Alder 45-54 år 

Utvalgte grupper av helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten prioriteres sammen med beboere i sykehjem og personer som er 85 år og eldre. 

Personer under 65 år i risikogruppen trenger ikke ta kontakt med kommunen. Vi har bedt fastlegene om å melde inn hvem av disse som har behov for vaksine. 

Risikogrupper:

  • Organtransplantasjon*  
  • Immunsvikt*  
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år*  
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)* 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)*  
  • Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon*  
  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon  
  • Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer  
  • Diabetes  
  • Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året  
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere 
  • Demens  
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)  
  • Hjerneslag  

Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege.

Rekkefølgen kan endres avhengig av:  

  • hvor mye smitte det er i samfunnet 
  • hvor stort press det er på helsevesenet 
  • hvilke vaksiner vi får tilgang til  
  • kunnskap om hvordan de enkelte vaksinene virker på ulike aldersgrupper og risikogrupper 
  • kunnskap om i hvor stor grad vaksinene hindrer spredning av sykdommen i samfunnet.

Gravide og ammende 

Det er foreløpig ingen/lite erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende med de nye koronavaksinene. Effekten av vaksinen på fosterutvikling er ikke undersøkt. Det er foreløpig ikke aktuelt å anbefale vaksinen til gravide og ammende, men det vil kunne endre seg etter hvert som vi får mer kunnskap om sikkerhet ved bruk av vaksine i denne gruppen.

Barn i risikogruppene 

Det er svært sjeldent at barn blir alvorlig syke av korona. Vaksinene vi får til Norge først er i liten utstrekning testet på barn og unge. Vi anbefaler derfor i første omgang ikke vaksinen til barn under 18 år.   

For de som ikke er i risikogruppene 

Det kan senere bli aktuelt å anbefale vaksinen til en større del av befolkningen når vi vet mer om vaksinene som godkjennes og hvordan pandemien utvikler seg. 

De som har vært smittet av koronaviruset

Det er uvisst i hvilken grad personer som har gjennomgått covid-19 er immune mot sykdommen, og hvor lenge en slik beskyttelse varer. Dette vil være avhengig av blant annet hvor syk personen var. Utfra den kunnskapen vi har i dag anbefales også personer som tidligere har gjennomgått covid-19 å vaksinere seg, så langt de er i fin form og ikke har senvirkninger av sykdommen når det er tid for vaksinasjon. Det anbefales at koronavaksinen gis tidligst 3-4 uker etter at man er symptomfri.

Koster vaksinen noe?

Koronavaksine og vaksinasjon er gratis. 

Hvorfor vaksine?

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger. Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen. 

Hvordan godkjennes koronavaksiner?

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner mot koronaviruset. Det er flere vaksiner under utvikling. Noen av disse har kommet så langt at de har påbegynt prosessen for å bli godkjent av legemiddelmyndighetene. Det kan fortsatt oppstå utfordringer underveis som kan gi forsinkelser eller stoppe utviklingen av enkelte av vaksinene.

Klikk her for å se video om hvordan koronavaksiner godkjennes.

Er det bivirkninger av vaksinen?

Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Når vaksinene blir godkjent vil vi vite mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne, men sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Vi vet lite om langtidsbivirkninger etter vaksinasjon. 

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

Det er naturlig at noen er avventende før vi vet mer om de vaksinene som er i utviklingsprosessen. Vi skal informere om hvordan effekten er og hvilke bivirkninger de godkjente vaksinene har slik at alle selv kan ta et informert valg.  

Ingen av vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus så man får ikke covid-19 av å ta dem. Men man kan som en bivirkning få forbigående symptomer som minner om det man kan ha ved, for eksempel, mild influensa. Dette er bivirkninger som viser at immunforsvaret vårt jobber med vaksinen, og altså ikke covid-19 sykdom.