Radikalisering og ekstremisme

Radikaliseringstunnelen 

Radikaliseringsprosesser blir ofte beskrevet som det å gå inn i en tunnel. Inngangen til tunnelen er starten på radikaliseringen. De som kommer ut i den andre enden av tunnelen er det vi kaller “ferdigradikaliserte”. De som er i radikaliseringstunnelen kan støtte bruk av vold, oppfordre andre til å begå vold, eller i ytterste konsekvens utøve volden selv. 

Noen personer går bare så vidt inn i tunnelen for så å gå ut igjen. Noen går et stykke og blir der inne i årevis eller kanskje hele livet. Hvor raskt en person beveger seg gjennom radikaliseringstunnelen, kan variere. De som ikke har blitt voldsutøver, men som forblir i tunnelen med et ekstremistisk tankesett, kan fortsatt utgjøre en potensiell fare. Det kan være tilfeldigheter som kan drive dem lenger i radikaliseringsprosessen og til voldshandlinger. 

Målet er å forhindre at personer går inn i radikaliseringstunnelen. Dersom de allerede befinner seg inne i denne tunnelen må vi handle på en slik måte at den enkelte klarer å snu i tunnelen. 

• Voldelig ekstremisme

  Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål.
  Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. 

• Radikalisering

  Radikalisering er en prosess som kan føre til at en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål.

• Av-radikalisering

  Av-radikalisering er en prosess som kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål.

• Hatkriminalitet

  Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

• Nettekstremisme

  Radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Nettekstremismen består i å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av straffeloven § 135 om diskriminerende og hatefulle ytringer.

I en radikaliseringsprosess vil det ofte være flere motivasjonsfaktorer som gjør seg gjeldende. Videre vil det ofte være kombinasjoner av ulike bekymringstegn. Her er det listet noen tips til mulige bekymringstegn. Listen er ikke uttømmende.

• Uttalelser/ytringer

  - Intoleranse for andres synspunkter
  - Fiendebilder – vi og dem
  - Konspirasjonsteorier
  - Hatretorikk
  - Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati
  - Legitimerer vold
  - Trusler om vold for å nå politiske mål

• Interesser/utseende/symbolbruk

  - Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett
  - Endrer utseende, klesdrakt m.m.
  - Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner
  - Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m. 

• Aktiviteter

  - Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medier
  - Deltar på demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med andre grupper
  - Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme-
  - Hatkriminalitet
  - Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister

• Venner og sosiale nettverk

  - Endrer nettverk og omgangskrets
  - Omgås med personer og grupper som er kjent for ekstremisme
  - Omgås i grupper der det utøves trusler vold og/eller annen kriminell virksomhet
  - Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner

Risikofaktorer er en fellesbetegnelse brukt om forhold som øker faren for at personer utvikler problemer. Mange av de samme risikofaktorene som man finner knyttet til rus, kriminalitet og senere marginalisering kan gjøre seg gjeldende i radikaliseringsfeltet. Her kan du lese mer om risiko- og beskyttelsesfaktorer. 

Er du privatperson og er bekymret for økende grad av radikalisering hos en venn, en nabo, en kollega, et barn, en forelder, øvrig familiemedlem, noen i din forening, menighet eller i fritidsarenaen kan du gjøre følgende:

Ta bekymringen på alvor
Gjør klart for deg selv hva du er urolig for og tenk gjennom hva du trenger for å redusere din egen uro. Ta ansvar for din bekymring.

Rådfør deg med fagfolk
Rådfør deg med politiet tlf. 02800, Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 117, SLT-koordinator Anette Strandmyr Fidje eller andre fagfolk ved fortsatt bekymring. Du kan også velge å være anonym.  

Er du ansatt ved en skole, barnevern, NAV, i helse og sosial, barnehage, fritidsklubb, eller på annen måte arbeider med barn, unge eller voksne som du er bekymret for, kan du følge denne handlingsløypen: 

Det kan benyttes en rekke ulike tiltak i arbeidet med å forebygge kriminalitet, som også kan anvendes for å forhindre en negativ utvikling hos den radikaliserte. Her nevnes noen av de tiltakene som kan settes i gang for å snu en negativ utvikling.

• Kjernegrupper for elever i ungdomsskole, videregående skole og for unge fra 18 til 23 år

  En fast tverrfaglig sammensatt gruppe med medlemmer fra skole, helsesykepleiertjenesten, barnevern, psykisk helse og politi. Her kan bekymringer for rus, kriminalitet og bekymring for radikalisering meldes inn og tiltak settes i gang raskt. Les mer om kjernegrupper her.

• Bekymringssamtale

  «Bekymringssamtalen» er et dialogbasert verktøy som politiet primært bruker overfor unge og deres foresatte – men kan også brukes overfor voksne. Det er et verktøy som brukes for å avdekke uønsket/kriminell adferd som kan føre til utvikling av en kriminell løpebane.

• Megling og forsoning

  Konflikter og overgrep kan følges opp gjennom megling i skolemegling eller konfliktrådet for å forsøke å oppnå forsoning mellom partene.

• Ansvarsgruppe/individuell plan

  For personer med sammensatte behov fra ulike kommunale tjenester kan det etableres en ansvarsgruppe. Her kan individuell plan være et mulig verktøy

• NAV – Oppfølgingstjenesten (OT) – Lindesneslosen

  Ungdommer som har droppet ut av videregående skole eller er i ferd med dette har rettigheter hos oppfølgingstjenesten (OT).  Lindesneslosen følger opp ungdom som har, eller står i fare for å droppe ut av skole/ jobb. Ungdom som er arbeidsledige har også rettigheter hos NAV.

• Tett og tilrettelagt oppfølging

  Kommunens oppfølgingstjenester følger opp ungdommer og voksne med rus, psykiske og sosiale utfordringer og kan gi tett individuell oppfølging til den enkelte over tid.  Kontakt SLT-koordinator Anette Strandmyr Fidje i Lindesnes kommune.

• Aktiviteter og støttegrupper

  Det finnes ulike aktivitetstilbud og støttegrupper for utsatte barn og unge i regi av skoler, fritidsklubber, Familiens Hus og frivillige organisasjoner. Positive møtearenaer er viktig i det forebyggende arbeidet og mange frivillige organisasjoner har lokale tilbud.

• Foreldreveiledning 

  Ulike foreldreveiledningsprogram som har som mål å støtte foreldrene i foreldrerollen og fremme kommunikasjon og samspill. Kontakt Familiens Hus for mer informasjon

• Politiet 

  Ring tlf. 02800 og be om å få snakke med politikontakten i Lindesnes eller radikaliseringskontakten i Agder politidistrikt

• Kriminalitetsforebyggende koordinator (SLT-koordinator)

   SLT-koordinator Anette Strandmyr Fidje 

• Barneverntjenesten

  Ring 38 27 35 35.
  Her finner du mer informasjon om barneverntjenesten i Lindesnes kommune

• Alarmtelefonen for barn og unge

  Ring 116 117. Her finner du mer informasjon om alarmtelefonen for barn og unge

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  Ring tlf. 23305000 og be om å få snakke med PST. På nett: pst.no/tips-oss/. 
  Les mer om PST her. 

• Regjeringens handlingsplan og veileder mot radikalisering og ekstremisme

  Her finner du regjeringens handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme og veileder for forebygging av radikalisering

• Utveier - ny nasjonal nettside om radikalisering og ekstremisme

  Lenke til RVTS sin nettside utveier.no. Denne nettsiden er for alle som søker kunnskap om forebygging av utenforskap og håndtering av radikalisering og voldelig ekstremisme.