Vil forbedre tjenestene i kommunen

- Jeg tror noe av fordelen ved å ta en offentlig sektor-ph.d er at behovet kommer fra tjenestens utfordringer.  Det gjør noe med egen motivasjon, fordi det handler om konkrete utfordringer som vi selv ser i tjenesten. Vi kan prøve å gjøre noe med det, sier Kari Glesne Ugland.

May Helen U. Austad forteller at prosjektene gir dem tilgang på nettverk, ressurser og fagkompetanse som de ellers ikke ville fått.

- Det at vi kan ta dette med oss tilbake til egen arbeidsplass, tenker jeg er en fordel for kommunen, sier hun.

Ugland er ansatt ved Familiens hus og helsestasjonen. Hun har jobbet som helsesykepleier i nesten 13 år. Hun har vært innom skolehelsetjenesten, helsestasjonen som familiestøttende helsesykepleier. I 2020 fullførte hun en master i Helsesykepleie innen samspillsveiledning. Tre år etter, 1. september 2023, tok hun fatt på doktorgradsprosjektet sitt.

Austad tok først en barnehagelærerutdanning før hun utdannet seg som spesialpedagog. Hun har også en økonomiutdanning og jobbet flere år innen økonomi og skatterett, før hun ble ansatt i Lindesneslosen. I løpet av de seks årene der tok hun en master i karriereveiledning. Erfaringene og arbeidet hun gjorde i Lindesneslosen la grunnlaget for at hun i 2021 begynte på doktorgradsprosjektet.

Både Ugland og Austad får midler av forskningsrådet for å gjennomføre sine doktorgradsprosjekter. Ugland gjennomfører sitt prosjekt ved Universitetet i Stavanger. Austad tar sin offentlig sektor-ph.d ved Universitetet i Agder.

- Samspillsveiledning er veiledning på relasjonen mellom barn og foreldre, sier Ugland.

Hun ser på hvordan helsesykepleierne gir veiledning og hvordan foreldrene erfarer at de får veiledning. Studien gjennomføres ved observasjon og intervju. Målet hennes er å utvikle kunnskap om tjenesten og den veiledningen som blir gitt.

- Vi har retningslinjer som forteller oss hva vi skal gjøre i en konsultasjon, men de sier lite om hvordan vi skal gjøre det. Målet er å finne ut hva foreldrene opplever at de får, men også gi et innblikk i hvordan det er å stå i den jobben som vi mangler noen rammer for å utføre, sier hun.

Hun opplever det som meningsfylt å ta tak i noe som er rettet mot de som har skoene på og står i dette hver dag, og håper prosjektet en vakker dag vil ha noe å si for foreldrene.

- Da vil det ha noe å si for barna også, sier Ugland.

Austad leder prosjektet og forskningen VIL OG KAN. I samarbeid med lærere og elever vil det i løpet av prosjektet bli utviklet en lokal læreplan for arbeidslivsfaget i ungdomsskolen. Målet er blant annet å utfordre rammene og systemene som finnes i skolen i dag.

- Vi ønsker å øke motivasjonen og mestringsopplevelsene til elevene ved å fokusere på individuelle styrker, samt benytte relevante opplæringsarenaer som for eksempel lokalt arbeidsliv, sier hun.

Hensikten er å motivere flere elever til å fullføre utdanning og komme i arbeid gjennom å gi en mer tilpasset opplæring og styrke overgangen til videre utdanning og arbeid.

- Jeg er opptatt av at vi skal sørge for at elevene vil være med å skape en skole som de trives i, fremfor å plassere de elevene som ikke trives innenfor skolens rammer på en alternativ opplæringsarena. Det handler egentlig om å utvide skolens ordinære rammer, sier Austad.

Austad forteller at læreplanen i dag sier noe om arbeidskompetanse, men at den ikke er så konkret med tanke på hva som skal gjøres. Dette har gitt rom for lokale tilpasninger. I modellen de har utviklet har de i løpet av ungdomsskolen blant annet fokus på elevbedrifter, samarbeid med videregående skole, og bli kjent med yrkesfag og lokale bedrifter. Alle skal ut i arbeidslivspraksis i løpet av 10. trinn.

- Det er sentralt å skape gode overganger og ta med seg gode relasjoner til arbeidslivet, om det er sommerjobb, praksis og etter hvert fast jobb etter endt videregående utdanning, sier Austad.

Hun forteller videre at det ikke nødvendigvis handler om å utruste elevene med fagkompetanse, men mer det å la de erfare arbeidslivet og forholde seg til arbeidslivets regler og rutiner og hva det egentlig betyr å være i arbeid.

Austad forteller at mange elever sitter på kompetanse som arbeidslivet har behov for, men at de i den tradisjonelle skolen ikke får vist frem det de kan.

- Det er viktig å få frem at disse elevene er sterke og har god yrkeskompetanse og arbeidserfaring. Noen er flinke i matte, andre er flinke med hendene. Begge deler må verdsettes i den ordinære skolen, avslutter hun.