Bomiljø og folkehelse er tema for årets folkehelseprofil

Bomiljø som gir mulighet for deltakelse og aktivitet, for eksempel med tilgang på grøntområder, er viktig for alle og særlig for barn og eldre. Lindesnes kommune vil i årene fremover få flere og en økende andel eldre. Dette må kommunen planlegge for. Kvaliteter ved boligene og nærmiljøet som gjør det godt å leve i for eldre, er også godt for andre. Å utvikle et aldersvennlig samfunn kan derfor være et nyttig prinsipp i samfunnsutviklingen generelt.

Nærhet til det en trenger i hverdagen av tilbud og tjenester kan bidra til opplevelse av tilhørighet og god bo-opplevelse i alle faser av livet. God utebelysning, sitteplasser og godt vedlikehold er for eksempel viktig for eldre. Boligområder nær knutepunkt og tilbud bidrar til redusert transportbehov. I spredtbygde områder er gode transportmuligheter nødvendig for å øke tilgjengelighet. Fortetting kan øke attraktivitet, men kan samtidig prise ut grupper med lav inntekt. I utvikling av boområder nå det også tas hensyn til miljøutfordringer, som for eksempel støy, luftforurensning, flom, overvann og ras.

Stabile og varierte boområder er en verdi i seg selv. Det gir trygghet og mulighet for å knytte kontakt og delta aktivt i nærmiljøet. Befolkningssammensetning, andel som leier bolig, variasjon i boligtyper, miljøfaktorer og områdets attraktivitet har betydning for stabiliteten i et bomiljø. Varierte boligområder og egnede boliger for ulike livsfaser gjør det enklere å bytte bolig og bli boende i et område.   

Kommunen kan legge til rette for egnede boliger og helsefremmende bomiljøer gjennom sin rolle som tomteeier og tjenesteyter, og gjennom en overordnet og langsiktig samfunns- og arealplanlegging.

Noen trekk ved kommunens folkehelse

Befolkning

Lindesnes kommune skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet for andelen personer i alderen 45 år og oppover som bor alene. Det er flest personer over 75 år som bor alene. Trenden viser en økning for aleneboere i alderen 45 – 74 år, mens det er en liten nedgang for den eldre aldersgruppen.

Oppvekst og levekår

Andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet. Vedvarende lav husholdningsinntekt vil si at den gjennomsnittlige inntekten i en treårsperiode er under 60 prosent av median husholdningsinntekt i Norge. Andelen barn i alderen 0-17 år som bor trangt er betydelig lavere enn landet og også fylket. I denne andelen finner vi flest familier i vedvarende lavinntekt.

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har høy tilfredshet med livet, er høyere enn landsnivået. Andelen inkluderer de som svarer 8 eller høyere på en skala fra 0-10 der 0 er det verst mulige livet de kan tenke seg og 10 det best mulige.

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er svært eller litt fornøyde med lokalmiljøet, er høyere enn landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Helserelatert atferd

Andelen 17-åringer som oppgir at de trener sjeldnere enn ukentlig er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter.

Helsetilstand

Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole og de som i tillegg har videregående eller høyere utdanning, er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder mellom utdanningsgruppene er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. 5,4 år skiller det i forventet levealder mellom grupper 30 åringer som har grunnskole som høyeste utdannings eller videregående og høyere utdanning.

Pågående arbeid med å samordne kunnskap i 2023

Kunnskapsoversikten for 2023 -26 er under arbeid. Folkehelseloven (2011) pålegger alle kommuner å ha tilgjengelig og samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og hvordan denne er fordelt i befolkningen.

Les mer